Hvordan statsministeren bruker sosiale medier

Jens Stoltenberg har prøvd seg en del på sosiale medier det siste året eller så. Det å blogge fra en så synlig stilling er en ekstra utfordring, med stor fallhøyde. Sosiale medier fungerer som regel best som direkte kommunikasjon – altså når man får høre direkte fra aktøren i stedet for fra pressesekretæren el.l. – men det er kan hende vanskelig for en statsminister å få tid til direkte kommunikasjon med sine borgere. Et vanskeligere hinder er sannsynligvis at det rett og slett er uvant. Det er ingen tradisjon for at statsministeren skal svare på spørsmål fra enkeltpersoner.

I mars 2010 ble fem bloggere invitert til statsministerens kontor – og inviterer man bloggere til noe sånt får man selvsagt mye gratis PR ved at bloggerne tvitrer og blogger om det. Her er for eksempel  «Sjefsengelens» kommentarer, med skjermbilder av hvordan hun skrev om invitasjonen på Twitter og Facebook. Bloggerne var tydelig nøye utvalgt for å dekke forskjellige typer blogging. Sjefsengelen er Céline Thommessen, som driver et hotell. Andre inviterte var Bente Kalsnes, Børge Roum (@forteller), som er student og svært aktiv i sosiale medier (her forteller Børge om møtet), Knut Johannessen fra Vox Populi, et magasin om ytringsfrihet her ved UiB, og Ingunn Kjøl Wiig, som er en lærer som bl.a. startet Del og bruk, et aktivt nettverk for undervisere på Ning.

Noe etter dette fikk Stoltenberg prøvd ut rådene til bloggerne da han virkelig tok Twitter i bruk da han fikk flyturen hjem fra New York ødelagt av vulkanaske og måtte kjøre hjem fra Spania. NRKbeta har en god oppsummering av hva og hvordan han twitret, eller du kan lese hva han skrev selv – han heter @jensstoltenberg på Twitter (Tips: det er lurt å bruke sitt eget navn på Twitter dersom du vil at folk skal huske hvem du er!). Siden har han ikke vært like aktiv, men skriver fortsatt – og det han skriver virker langt mer autentisk enn før. For eksempel skriver han kort at han er bekymret for de dårlige målingene. Det er bra, det skulle jo bare mangle, i grunnen, og han skriver mer om det i bloggen han har på Origo – som oppdateres omtrent en gang i måneden, ikke særlig ofte altså. Facebookprofil har han forresten også.

Som du ser av Twitter-bildet under, svarer også Stoltenberg mange enkeltpersoner direkte, og om du leser på Twitter kan du følge lenker og lese hele samtaler:

Statsministerens kontor – altså ikke Stoltenberg selv, men apparatet rundt ham – sørger også for en Flickr-feed. Det var her jeg fant bildet over av bloggerne på Statsministerens kontor. Det er flott at bildene har Creative Commons lisens så bloggere som meg kan bruke dem. Her er kanskje Barack Obamas Flickr feed inspirasjonen. Men Obama skriver ikke på twitter egenhåndig. Grunnen til det er antageligvis både målestokken (300 millioner borgere vs Norges knappe 5 millioner) og kulturen. Presidenten skal befinne seg litt på en pidestall i USA, mens vi i Norge har et ideal om lederne våre er som folk flest, og kan ta trikken eller sykle fra Sognsvann som oss andre.

Dersom du er interessert i politisk bruk av sosiale medier så sjekk bl.a. disse bloggene:

• Techpresident skriver mye om hvordan amerikanske politikere bruker sosiale medier
• Bente Kalsnes jobber for Origo og blogger en god del om politikk og sosiale medier. Presentasjonen hun holdt på Personal Democracy Forum i New York i sommer om skandinavisk bruk av sosiale medier i politikken er interessant.
• Lisbeth Klastrup er en dansk forsker som bl.a. så på hvordan danske politikere bloggerunder kommunevalgkampen i 2009. Les bloggen om dette: Walgblog.

Har du andre tips til hva vi bør følge med på når det gjelder politikk og sosiale medier?