Sosiale medier i offentlig sektor

Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) lanserte i forrige uke en «veileder for offentlig forvaltning i bruk av sosiale medier», og anbefaler klart at offentlig forvaltning bør bruke sosiale medier. Hadde jeg sett dette tidligere ville det definitivt vært en del av pensum på DIKULT110, og jeg anbefaler uansett at dere leser det.

De skriver:

Mange offentlige virksomheter bruker i dag sosiale medier som formidlingskanal og til å nå ut til nye målgrupper. Med denne veilederen ønsker Difi å vise at sosiale medier også kan brukes til å etablere nye samarbeidsformer, gi mer dialog og en åpnere forvaltning. Samtidig har offentlige virksomheter spesielle utfordringer som stiller krav til hvordan vi bruker sosiale medier, f.eks. når det gjelder arkivloven og journalføringsrutiner, saksbehandling og personvernhensyn, og informasjonssikkerhet.

Veilederen har mye nyttig stoff – og de ber om tilbakemeldinger innen 23. september, så det vi ser nå er en testversjon som antageligvis vil forbedres. Min første tilbakemelding er at sidene er vanskelig å lese i Safari, men det fikser de nok. De ti rådene man bør følge før man kaster seg ut er gode. Jeg har særlig sans for at de anbefaler at man begynner med å prøve det ut forsiktig. Det går an å prøve intern bruk av sosiale medier eller å kalle et område en «beta» for å signalisere at man tester, utprøver. Det tar tid å lære seg hvordan det fungerer og å finne ut hva som er gode bruksmåter for nettopp ditt område.

Et annet viktig poeng er at sosiale medier ikke bare kan/bør nyttes til å spre budskap – altså til tradisjonell formidling. Det er antagelig viktigere for offentlige etater å bruke sosiale medier til å tilrettelegge for at staten bedre kan lytte til innbyggerne – eller gi økt borgermakt, som veilederen kaller det. Et flott eksemple er gatami.no fra Tromsø kommune. Her kan innbyggere enkelt legge inn meldinger om ting som bør rettes opp i byen. Du kan se andres innrapporterte saker, og se kommunens svar, og dermed vet du at ting er i ferd med å ordnes. Glimrende.

Ingeborg Volan har en fin bloggpost der hun skriver at hun gjerne skulle sett nettopp lyttesiden av sosiale medier sterkere vektlagt i veilederen. F.eks. kan man tenke seg at utredninger og høringer i større grad tok i bruk sosiale medier, både når diskusjoner allerede pågår der og ved å tilrettelegge for diskusjoner i større grad.

Er du interessert i sosiale medier og det offentlige er du kanskje også interessert i Delte meninger, en antologi redigert av Heide Grande Røys, daværende fornyingsminister, i 2009. Den handler om «korleis den sosiale delingskulturen på nettet kan påvirke demokratiet vårt», og hele boken kan leses på nettet.