Kategorier
Forelesninger

Forelesning 3: DELTA

Jakob Nielsen's imbalanced contributions pyramid

I alle sosiale nettsamfunn man har studert er det tydelig at det store flertallet aldri bidrar: de «lurker» bare. Jakob Nielsen er en som har beskrevet dette i det han kaller 90-9-1 regelen (lenken fører til en kort artikkel som er nyttig å lese). 90% bidrar aldri. 9% bidrar i blant. 1% bidrar mye, og den ene prosenten er ansvarlig for 90% av alle postene. Det kommer jo litt an på hvor krevende det er å delta, men dette forklarer hvorfor mange gjerne klikker på «liker» på Facebooksider men aldri gjør noe mer.

Måter å delta – si an videre,

Hvordan gjør det lett for folk å delta? Amnesty har alltid jobbet med å få folk til å skrive brev, og bruker denne kunnskapen i sosiale medier – i fjor skrev de f.eks. en liste med 12 ting man kan gjøre på aksjonsdagen for ytringsfrihet. Listen er veldig konkret og spenner fra det svært enkle til det langt mer krevende.

En grunn til at folk bidrar til felles prosjekter er at det gagner dem selv. F.eks. er det nyttig for meg å tagge et bilde jeg laster opp til Flickr slik at jeg selv kan finne det igjen seinere. Men det gjør også bildet mer nyttig for andre – og det å ha mange taggede bilder er nyttig for Flickr. Det er lav terskel for å klikke på stjerner for å vise om jeg liker et produkt eller ikke. Endel former for deltagelse er automatiske – når jeg kjøper en bok på Amazon så blir preferansene mine brukt til å anbefale bøker for andre. Det er lettvint å slenge inn et svar på et spørsmål om hvor i verden jeg helst vil dra (se f.eks. Facebooksiden til Expedia) heller enn å skrive en lang anbefaling av et hotell – skjønt mange gjør også det.

  • Hva gjør at folk ønsker å delta?
    • Summing: Hvilke kampanjer eller typer i sosiale medier har du lagt merke til og deltatt i? Hva var det som gjorde at du faktisk deltok, diskuterte, bidro eller spredte budskapet videre?
    • I  plenum: Vi diskuterer noen eksempler på strategier som har fungert. Noterer på tavlen.
    • Ser på noen eksempler som nevnes for å analysere hvor godt de inviterer til deltagelse, og hva de gjør.

I andre time er vi så heldige at vi får en gjest: Linn Sovig forteller om Friele kaffes erfaringer med bruk av Facebook (ca 10:15-10:45)

Vi skal så se på sosiale medier i offentlig sektor, som lovet.

Om det blir tid, kan det hende vi diskuterer dette: Dugnad eller kommersiell utnytting? Det høres flott ut at folket bidrar med innholdet og at markedsføring i sosiale medier er «gratis», men hva betyr det egentlig? Vi tar utgangspunkt i Marika Lüders innledning til diskusjon. Wikipedia er et eksempel på et brukerskapt verk, men det at alle kan bidra betyr ikke nødvendigvis at det blir egalitært eller demokratisk – hva bestemmer hvem som skriver Wikipedia?

Tilslutt: veien framover.

  • Jeg legger ut en post og ber alle legge inn lenker til bloggene sine så vi kan lage en bloggliste.
  • Vi fortsetter å jobbe sammen de neste ukene. Jeg gir tilbakemeldinger og håper dere også leser og kommenterer på hverandres blogger. Jeg kommer hovedsaklig til å se på bloggene deres på mandager og fredager når jeg er på jobb (Jeg jobber bare ca 40% dette semesteret.)
Kategorier
Forelesninger

Forelesning 2: FORTELL

I denne forelesningen snakker vi om hvordan man skal skrive for sosiale medier, og om retningslinjer som kan være aktuelle for bedrifter og organisasjoner. Vi snakker også endel om fallgruber og om personvern – men også om det positive ved å dele av seg selv, for sosiale medier fungerer bra som personlige og subjektive samtaler.

Woman peeking through objects on a shelf.
Bildet er tatt av Kevin Jaako, med lisensen http://creativecommons.org/licenses/by/2.0/

1. Politikeres bruk av sosiale medier
Vi begynner med å se på hvordan politikere fra Hordaland fremstår i sosiale medier, og når vi først er  i gang, ser vi på Jens Stoltenberg også. Jeg tipper dere har en del kommentarer til dette også, så vi bruker nok første timen og kanskje litt til på dette.

2. Hva vil du avsløre om deg selv? Hva bør du avsløre?
Personvern: Foucaults panopticon (overvåkning som disiplinerende), Storebror ser deg – dette har snudd til sousveillance (vi overvåker autoritetene – og hverandre?), Vetlebror ser deg, og overvåkning med mål om kommersiell gevinst («When Mark Zuckerberg says the era of privacy is over, he is not describing a cultural change that has come about because of the web; he’s simply articulating his business plan.«).
Det er viktig å tenke på personvern: hva vil du avsløre om deg selv? Hva avslører du om dine venner og familie?

Oppgave: søk på deg selv på Google. Hvordan ser du ut for en som kun møter deg på nettet? Logg ut av Facebook og se hva du finner om deg selv.

Det er imidlertid også viktig å tenke etikk og redelighet: hva bør du avsløre om deg selv? Hvem skriver du egentlig på vegne av? Har du skjulte interesserer?

Her har jeg skissert tre etiske spørsmål enhver blogger bør tenke gjennom.

I Norge er det foreløpig ingen spesifikke regler for skjult markedsføring i blogger og sosiale medier, men jeg regner med at det kommer snart. I USA kom Federal Trade Commission nylig med retningslinjer for bloggere som bl.a. sier at om du anbefaler en vare så må du si fra om du har fått den gratis eller har fått betalt for å skrive positivt om varen. Womma har en samleside med informasjon om FTC sine retningslinjer. F.eks. kan FTC kreve at firmaer som gir gratis vareprøver til bloggere eksplisitt krever at bloggerne forteller leserne at varene var gaver, dersom de skriver om dem (som i denne saken om Ann Taylor’s Loft). Er det f.eks. OK at Voe skriver så entusiastisk om OnePiecen som hun har fått gratis uten at det er klart for oss som leser at hun ikke har kjøpt den sjøl.

3. Hva med retningslinjer for organisasjoner og bedrifter som beveger seg ut i sosiale medier?
Her kommer jeg til å bruke en del av et foredrag jeg har lagt ut på Slideshare tidligere, fra slide 20 og utover.

Sosiale medier: ressurs og mulighet?

Dersom det er tid vil jeg også gjerne fortelle om «Drittungesaken«, som er et eksempel på hvor lett ting kan gå over stokk og stein om man glemmer at sosiale medier som Twitter er fullstendig offentlige.

Pensum:

Les gjerne også:

Kategorier
Forelesninger

Forelesning 1: LYTT

Etter denne forelesningen vet du hva sosiale medier er og hvor de kommer fra. Du skal også få et overblikk over tekniske hjelpemider for å lese sosiale medier, som RSS, lenker og aggregatorer (dette blir det mer om i øvingen i ettermiddag). Så skal vi diskutere hvordan sosiale medier fungerer som tekster, og hva som kjennetegner gode bidrag til sosiale medier.

Det blir også gitt praktisk informasjon om

I det følgende finner du stikkord fra forelesningen og lenker til en del av det som ble diskutert.

Hva er sosiale medier? (Summing, fulgt av rask diskusjon i plenum).

  • Wikipedia er et sosialt medium. Det norske oppslaget for «sosiale medier» viser både problemet og det fantastiske med Wikipedia. (Har du redigert Wikipedia? Vet du hvordan det gjøres?)
  • Sosiale medier er et begrep i endring, og det fins mange definisjoner, noen motstridende. I praksis betyr medier hvor folk flest skaper det meste av innholdet, i motsetning til massemedier.
  • Les i Blogging kapittel 2 om overgangen fra massemedier (en-til-mange kommunikasjon) til sosiale medier (mange-til-mange kommunikasjon). Merk: begrepet sosiale medier eksisterte ikke da jeg skrev denne boken – og den er fullført tidlig i 2008.

Nøkkeltall om sosiale medier. Dette er fra TNS Gallup sine undersøkelser i mars 2010.

InterBuss: Facebook nøkkeltall fra TNS Gallup

Hvor mange av dere er på sosiale medier? Hvor ofte er dere innom Facebook og andre nettsteder? Hvor mange blogger? Leser blogger?

  • Tidligere sosiale medier (Usenet (arkivert fra 1981), BBSer, chat, MUDs/MOOs – og analoge sosiale medier som telefon, dagbøker og brev). Marika Lüders begrep personlige medier.
  • Overgangen fra enveis kommunikasjon i massemedier til mange-til-mange kommunikasjon i sosiale medier. Dialog vs disseminasjon.
  • Hvordan lese sosiale medier – RSS, lenker, aggregatorer. Demonstrasjon av Google Reader. Summing og diskusjon: Hvordan håndterer dere sosiale medier?
  • Forskjellige typer sosiale nettsteder. Friendster var et av de første. MySpace. Dating nettsteder var også tidlig ute. Nå: Facebook. Blogging. Twitter (bruk gjerne tvitre.no for å finne fram). Mer spesialiserte: LinkedIn, Gowalla, Ravelry. Gamle og gode, som Underskog.

Stil og struktur

Her ser du en oversikt over en typisk narrativ oppbygging, laget for australske high school elever. (Du finner flere detaljer på websidene deres – og lignende oversikter i mange versjoner og verk). Denne oppbyggingen kan man også se i mange blogger og for den saks skyld, i reklamekampanjer. Vi anvender den på en blogg. Kommer du på en måte å bruke en slik narrativ oppbygging når du skal lage din strategi til mappen?

Om narrativ oppbygning, fremstilt for australske high school elever.

Men en blogg bygger vanligvis ikke opp mot en ende slik som fortellinger gjør det (skjønt markedskampanjer kan gjøre det – en konkurranse gjør f.eks. det.)

(Kanskje du ikke liker det narrative som modell? Her er en som mener at spill er en bedre modell, og at vi f.eks. lokkes til å gjøre ting om vi har sjansen til å level up eller ser en progress bar som må dyttes lenger og lenger mot høyre jo mer vi fyller ut profilen vår eller hva det nå er vi prøver på. Kanskje det er like effektivt?)

Forelesningen avsluttes med at vi deler gruppen inn i to som skal til hver sin øvingsgruppe.

Kategorier
Forelesninger

Åpne forelesninger om sosiale medier

Forelesningene i DIKULT110: Kommunikasjon i sosiale medier er åpne for alle, og helt gratis. De som ønsker å ta hele emnet og få studiepoenguttelling for det må melde seg opp til eksamen hos UiB, følge øvinger i tillegg til forelesningene, og levere en vurderingsmappe.

Her er innholdet i de åpne forelesningene:

mandag 30. august: LYTT
kl 9:15-12:00, Jekteviksbakken 31, Auditoriet

Etter denne forelesningen vet du hva sosiale medier er og hvor de kommer fra. Du får også et overblikk over tekniske hjelpemider for å lese sosiale medier, som RSS, lenker og aggregatorer. Vi kommer til å diskutere hvordan sosiale medier fungerer som tekster, og hva som kjennetegner gode bidrag til sosiale medier. (Gjest: Astrid Valen-Utvik fra VU)

onsdag 1. september: FORTELL
kl 9:15-12:00, Jekteviksbakken 31, Auditoriet

I denne forelesningen snakker vi om hvordan man skal skrive for sosiale medier, og om retningslinjer som kan være aktuelle for bedrifter. Vi snakker også endel om fallgruber og om personvern – men også om det positive ved å dele av seg selv, for sosiale medier fungerer bra som personlige og subjektive samtaler.

fredag 3. september: DELTA
kl 9:15-12:00, Jekteviksbakken 31, Auditoriet

Hvordan skal man så få andre til å bli engasjert i de samtalene du prøver å starte i sosiale medier? Hva engasjerer? Hva fungerer? Vi ser på gode eksempler, diskuterer hvorfor noe går bra og hvorfor noe ikke slår an. Og hva med det etiske i dette – når slår dugnaden over i kommersiell utnytting? (Gjest: Linn Søvig forteller litt om Friele kaffes erfaringer med Facebook m.m.)

Forelesningene finner sted i Jekteviksbakken 31, med inngang fra Torborg Nedreaasgate. Inngangen er merket med UiB sitt logo, men døren er låst, så vær presis! Her finner du et kart.

Slik finner du forelesningsssalen når du går fra Sydneshaugen skole eller HF-bygget. Merk at inngangen er fra Torborg Nedreaasgate selv om adressen er Jekteviksbakken 31.