Bildet er tatt av Jeff Bauche, CC lisens http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/2.0/deed.en
Jeg håper dere leser i hverandres blogger – husk at det vil trekke karakteren opp om dere viser at dere tar del i en større samtale ved f.eks. å lenke til eller kommentere i hverandres blogger. Å lenke til medstudenters blogger vil være lett synlig for oss sensorer, og det å diskutere og bygge på hverandres idéer er veldig bra.
Her er noen poster som kan være fine å gå i diskusjon med – og dere poster mye bra for tiden, så dette er bare toppen på isfjellet!
Bildet er tatt av Gueorgui Tcherednitchenko, og er fra valgkampen i Frankrike for et par år siden. CC licens: http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/2.0/deed.en
Bente Kalsnes, en av bloggerne Stoltenberg inviterte til å gi ham råd om blogging og sosiale medier, tipset oss i en kommentar om en liste tabber politiske bloggere bør unngå i sosiale medier. Mange av disse tipsene gjelder nok alle som er i sosiale medier. Her er den opprinnelige listen, men det er flere tips i kommentarene, og noen lenker til gode eksempler også:
DETTE BØR POLITISKE BLOGGERE UNNGÅ
1. Ikke la bloggen se ut som en samling prefabrikerte leserbrev.
2. Ikke oppsummer en eksisterende nyhetsartikkel. Gi oss et unikt blikk på saken.
3. Ikke la kommentarene stå ubesvarte. Svar, engasjer deg!
4. Ikke skriv kommentarer som tar alle forbehold (mao la det være argumentasjonsrom leserne/velgerne kan reagere på).
5. Ikke lyv. Det er lett å oppdage løgn på nettet.
6. Ikke undervurder leserne dine. Mange av dem er trolig mye smartere enn deg.
7. Ikke ta leserene dine for gitt. Vis at du setter pris på dem og deres innspill.
8. Ikke la andre skrive for deg
9. Ikke skriv om noe du egentlig ikke ønsker samtale eller innspill på. Ta opp saker du faktisk vil ha dialog eller søker kunnskap om.
10. Ikke gjem informasjon og kildene dine, lenk til dem.
11. Ikke bruk sarkasme (uansett hvor åpenbart du syns det er, er det garantert mange som ikke forstår)
Hva syns du? Dette kan være et glimrende utgangspunkt for en av dine faglige DIKULT110-bloggposter!
Bildet er tatt av Gueorgui Tcherednitchenko, og er fra valgkampen i Frankrike for et par år siden. CC licens: http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/2.0/deed.en
Logo for Direktoratet for forvaltning og IKT sin veileder i sosiale medier
Logo for Direktoratet for forvaltning og IKT sin veileder i sosiale medier
Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) lanserte i forrige uke en «veileder for offentlig forvaltning i bruk av sosiale medier», og anbefaler klart at offentlig forvaltning bør bruke sosiale medier. Hadde jeg sett dette tidligere ville det definitivt vært en del av pensum på DIKULT110, og jeg anbefaler uansett at dere leser det.
De skriver:
Mange offentlige virksomheter bruker i dag sosiale medier som formidlingskanal og til å nå ut til nye målgrupper. Med denne veilederen ønsker Difi å vise at sosiale medier også kan brukes til å etablere nye samarbeidsformer, gi mer dialog og en åpnere forvaltning. Samtidig har offentlige virksomheter spesielle utfordringer som stiller krav til hvordan vi bruker sosiale medier, f.eks. når det gjelder arkivloven og journalføringsrutiner, saksbehandling og personvernhensyn, og informasjonssikkerhet.
Veilederen har mye nyttig stoff – og de ber om tilbakemeldinger innen 23. september, så det vi ser nå er en testversjon som antageligvis vil forbedres. Min første tilbakemelding er at sidene er vanskelig å lese i Safari, men det fikser de nok. De ti rådene man bør følge før man kaster seg ut er gode. Jeg har særlig sans for at de anbefaler at man begynner med å prøve det ut forsiktig. Det går an å prøve intern bruk av sosiale medier eller å kalle et område en «beta» for å signalisere at man tester, utprøver. Det tar tid å lære seg hvordan det fungerer og å finne ut hva som er gode bruksmåter for nettopp ditt område.
Et annet viktig poeng er at sosiale medier ikke bare kan/bør nyttes til å spre budskap – altså til tradisjonell formidling. Det er antagelig viktigere for offentlige etater å bruke sosiale medier til å tilrettelegge for at staten bedre kan lytte til innbyggerne – eller gi økt borgermakt, som veilederen kaller det. Et flott eksemple er gatami.no fra Tromsø kommune. Her kan innbyggere enkelt legge inn meldinger om ting som bør rettes opp i byen. Du kan se andres innrapporterte saker, og se kommunens svar, og dermed vet du at ting er i ferd med å ordnes. Glimrende.
Er du interessert i sosiale medier og det offentlige er du kanskje også interessert i Delte meninger, en antologi redigert av Heide Grande Røys, daværende fornyingsminister, i 2009. Den handler om «korleis den sosiale delingskulturen på nettet kan påvirke demokratiet vårt», og hele boken kan leses på nettet.
Bilde: "Megaphone" av Jonas Boni. http://creativecommons.org/licenses/by/2.0/
Å se på polikernes websider gir masse lærdom i hva som fungerer bra og hva man godt kan passe seg for. Jeg fikk en flott anledning til å gå gjennom hordalandspolitikernes framstøt i sosiale medier for noen uker siden da Fredrik Mandal, en BT-journalist, sendte meg en liste over alle deres blogger, Twitter-kontoer og Facebookvegger og spurte hva jeg syns. Han spurte noen andre også, og artikkelen sto på trykk i BT i går. Men det er jo selvfølgelig mye mer å si om politikernes bruk av sosiale medier enn det lille det var plass til i avisen. Her er en liten gjennomgang.
Filip Rygg er aktiv i flere kanaler og er tydelig bevisst på å være tilstede i det offentlige rom samtidig som han skjermer privatlivet og familien. Men konen har åpen Facebook med masse privat, antagelig uten å mene det. (Minner om konen til spionsjefen som la ut feriebilder og pjatt om venner og hvor folk var helt åpent – skjønt hvor farlig er det egentlig?) Det er også interessant å se hvordan Rygg svarer på kritiske kommentarer som postes til veggen hans. Hvordan takler man sånt på best mulig måte?
Hvordan takler man best kritiske spørsmål?
Audun Lysbakken er fullstendig proff, og har veldig ryddige forhold, med bra design på bloggen og velintegrerte tweets osv. Han er nøye på å holde seg fullstendig til sak – se f.eks. posten han skrev da han nylig ble far. Erna Solberg er også dyktig. Hun bloggersaklig og relativt ofte. Hun har en Facebook side, ikke en profil – altså en profesjonell side som hun holder adskilt fra en evt privat Facebookside (som jeg ikke aner om hun har, den er i så fall godt skjult).
Andre har et mer eller mindre ugjennomtenkt forhold til sosiale medier. Harald Victor Hove, som er byråd for kultur,kirke,idrett og eierskap, hadde inntil nylig en helt åpen Facebookside som opplagt ikke var tenkt som offentlig. Han er på Twitter og, og her er det ingenting pinlig, men heller ingenting særlig smart.
Hilde Magnusson Lydvo, som er stortingsrepresentant for Ap fra Hordaland, har et festbilde som profilbilde på Facebook. Det er ikke akkurat noe å lage skandale for, men er det en lur måte å fremstå på for en politiker? (Det kan vi jo diskutere: kanskje vi i dagens reality-kultur foretrekker en politiker som er litt livat og tydeligvis nyter storslåtte selskap – kanskje lysekronene på bildet henger på slottet?)
Karin Woldseth (FrP) er også stortingsrepresentant, og bruker sosiale medier ivrig, og er vel den av hordalandspolitikerne som bruker det mest privat. Hun har en blogg om politikk som hun har kalt Fra dag til dag på Stortinget, hvor hun er helt saklig og holder seg til politikk. Men hun lenker også til «Karin helt privat«, hvor hun skriver om planlegging av datterens bryllup som skal holdes til neste år og om håndarbeid. Dette reiser andre spørsmål – det er ikke akkurat proff og glatt kommunikasjonsbyrå-anbefalt branding, men politikere har vel også rett til å være privatpersoner – og det å blogge om bryllupsforberedelser og strikking er faktisk en viktig del av manges hverdag i dag. I tillegg viser de bevisst åpne privatsidene at politikeren også er et helt menneske.
Følger du med på noen politikere i sosiale medier?
Det har et enormt demokratisk potensiale at du eller jeg kan spørre statsministeren eller Byrådet for barnehage og skole et spørsmål i offentlighet og få svar. Er dette bare mulig fordi Norge er et lite land? Fordi vi er helt i startfasen av sosiale medier?
Skaper sosiale medier et økt fokus på person i stedet for sak og parti?
Skriv gjerne en bloggpost om noe innenfor dette temaet – husk at du trenger minst ti poster til mappen din.
Bilde: "Megaphone" av Jonas Boni. http://creativecommons.org/licenses/by/2.0/
Bildet er laget av Flickr-brukeren Elven*Nicky, og er lisensiert som Creative Commons Attribution 2.0 Generic.
Her er noen gode blogger om sosiale medier som du kan sjekke ut. Dersom du liker dem, legg dem til RSS-leseren din, som du lærer å sette opp i første øvingstime.
Norske blogger:
NRKbeta: NRKs sandkasse for teknologi og nye medier. Mye spennende, gode analyser og stadige nye funn.
Sosialkontoret: En blogg om strategi og måling for sosiale medier
Kuttisme.no: Et mantra for effektive nettsteder. «Kuttisme er en fagblogg om søkemotor- markedsføring, e-postmarkedsføring, brukervennlighet, konverteringsrate, webutvikling og webanalyse.»
Metronet er et firmablogg jeg fikk anbefalt på Twitter, om Google-analyse og markedsføring.
Engelskspråklige blogger:
Mashable: Hyppige poster om alt nytt som skjer innen sosiale medier. Du kan finne interessante ting i arkivene om du leter etter noe spesielt.
Generelt: Sonitus Magasin håndplukker gode norske bloggposter – her finner du mye bra lesestoff! Det fins selvsagt mange flere gode blogger – legg gjerne igjen en kommentar med din favoritt!
Det er mange som vil dele av sin kunnskap om sosiale medier, og du finner mye bra stoff på nettet. Bildet er laget av Flickr-brukeren Elven*Nicky, og er lisensiert som Creative Commons Attribution 2.0 Generic.
Jens Stoltenberg har prøvd seg en del på sosiale medier det siste året eller så. Det å blogge fra en så synlig stilling er en ekstra utfordring, med stor fallhøyde. Sosiale medier fungerer som regel best som direkte kommunikasjon – altså når man får høre direkte fra aktøren i stedet for fra pressesekretæren el.l. – men det er kan hende vanskelig for en statsminister å få tid til direkte kommunikasjon med sine borgere. Et vanskeligere hinder er sannsynligvis at det rett og slett er uvant. Det er ingen tradisjon for at statsministeren skal svare på spørsmål fra enkeltpersoner.
Jens Stoltenberg, fotografert av Håkan Dahlström (CC).
I mars 2010 ble fem bloggere invitert til statsministerens kontor – og inviterer man bloggere til noe sånt får man selvsagt mye gratis PR ved at bloggerne tvitrer og blogger om det. Her er for eksempel «Sjefsengelens» kommentarer, med skjermbilder av hvordan hun skrev om invitasjonen på Twitter og Facebook. Bloggerne var tydelig nøye utvalgt for å dekke forskjellige typer blogging. Sjefsengelen er Céline Thommessen, som driver et hotell. Andre inviterte var Bente Kalsnes, Børge Roum (@forteller), som er student og svært aktiv i sosiale medier (her forteller Børge om møtet), Knut Johannessen fra Vox Populi, et magasin om ytringsfrihet her ved UiB, og Ingunn Kjøl Wiig, som er en lærer som bl.a. startet Del og bruk, et aktivt nettverk for undervisere på Ning.
Bildet er tatt fra Flickr, hvor det er publisert av brukeren "Statsministerens kontor" og gjort tilgjengelig under et Creative Commons lisens hvor mangfoldiggjørelse er tillatt sålenge opphavsmannen navngis og ingen bearbeidelser er gjort.
Noe etter dette fikk Stoltenberg prøvd ut rådene til bloggerne da han virkelig tok Twitter i bruk da han fikk flyturen hjem fra New York ødelagt av vulkanaske og måtte kjøre hjem fra Spania. NRKbeta har en god oppsummering av hva og hvordan han twitret, eller du kan lese hva han skrev selv – han heter @jensstoltenberg på Twitter (Tips: det er lurt å bruke sitt eget navn på Twitter dersom du vil at folk skal huske hvem du er!). Siden har han ikke vært like aktiv, men skriver fortsatt – og det han skriver virker langt mer autentisk enn før. For eksempel skriver han kort at han er bekymret for de dårlige målingene. Det er bra, det skulle jo bare mangle, i grunnen, og han skriver mer om det i bloggen han har på Origo – som oppdateres omtrent en gang i måneden, ikke særlig ofte altså. Facebookprofil har han forresten også.
Som du ser av Twitter-bildet under, svarer også Stoltenberg mange enkeltpersoner direkte, og om du leser på Twitter kan du følge lenker og lese hele samtaler:
Statsministerens kontor – altså ikke Stoltenberg selv, men apparatet rundt ham – sørger også for en Flickr-feed. Det var her jeg fant bildet over av bloggerne på Statsministerens kontor. Det er flott at bildene har Creative Commons lisens så bloggere som meg kan bruke dem. Her er kanskje Barack Obamas Flickr feed inspirasjonen. Men Obama skriver ikke på twitter egenhåndig. Grunnen til det er antageligvis både målestokken (300 millioner borgere vs Norges knappe 5 millioner) og kulturen. Presidenten skal befinne seg litt på en pidestall i USA, mens vi i Norge har et ideal om lederne våre er som folk flest, og kan ta trikken eller sykle fra Sognsvann som oss andre.
Dersom du er interessert i politisk bruk av sosiale medier så sjekk bl.a. disse bloggene:
Techpresident skriver mye om hvordan amerikanske politikere bruker sosiale medier
Bente Kalsnes jobber for Origo og blogger en god del om politikk og sosiale medier. Presentasjonen hun holdt på Personal Democracy Forum i New York i sommer om skandinavisk bruk av sosiale medier i politikken er interessant.
Lisbeth Klastrup er en dansk forsker som bl.a. så på hvordan danske politikere bloggerunder kommunevalgkampen i 2009. Les bloggen om dette: Walgblog.
Har du andre tips til hva vi bør følge med på når det gjelder politikk og sosiale medier?
Skjermbilde av Nextgentel sin Twitter side, fredag 20. august.
Nextgentel er kjent som et firma som virkelig bruker Twitter til kundekontakt. De søker tydeligvis Twitter daglig for å se når folk nevner Nextgentel, og svarer raskt. Det som i utgangspunktet kanskje var en sint kommentar fra en frustrert kunde kan vendes om til en positiv opplevelse når kunden opplever å få raskt og direkte svar.
Kanskje særlig etter å ha ventet lenge i telefonkø.
Skjermbilde av Nextgentel sin Twitter side, fredag 20. august.
SAS og andre flyselskap hadde mye nytte av å bruke Facebook til informasjon under vulkanaskeproblemene. Mange lurer på de samme spørsmålene, og kan få svar samtidig i stedet for enkeltvis på telefonen. Og iblant kan folk hjelpe hverandre uten å få svar fra kundebehandlerne. Colt Communication har en kort diskusjon av dette, med tre forslag til hvordan integrere sosiale medier i krisehåndtering.
Jeg har sansen for hvordan Facebook i det siste har begynt å vise lenker som deles av flere av vennene dine eller av flere sider du er fan av. Jeg er f.eks. fan av flere leketøysbutikker i Bergen, og da ser jeg dette i News feeden min:
Alveslottet er en leketøysbutikk i Bergen som har brukt Facebook og blogging for å engasjere kunder. På Facebook har de sin egen side, hvor de nylig har lyst ut en konkurranse for å få flere til å «like» siden: alle som foreslår siden til sine venner blir med på trekning av et gavekort på 2500 kr. Målet er 2500 tilhengere. Siden du må poste på siden for å bli med i trekningen blir det mer aktivitet på siden, noe som kan gjøre at den kommer høyere opp i Facebooks rangeringer av aktive sider, som igjen muligens gjør at den synes bedre i fansens news feeds samt i søk.
Så gjelder det jo å lokke fans til å delta. Her er et enkelt grep: spør hva folk ville brukt gavekortet til. Det er lett for folk å svare på, det holder fokus på de fine tingene i butikken, du får se andres idéer i tillegg til dine egne, og sannsynligvis får folk lyst til å kjøpe ting selv om de ikke vinner gavekortet.
I tillegg til leketøy selger Alveslottet matbokser og bentobokser, og da passer det jo bra å ha en blogg om bentoer, Alvebento: Think inside the box! Her er det tips til matpakkevrier og det er oppskrifter, og innimellom kommer litt info om nye matbokser og annet utstyr de har fått inn til butikken. Dette er en fin måte å dele nyttig informasjon og spre både interesse for et tema og få godvilje tilbake. Ved å skrive en blogg om bento og matpakker generelt slipper de å virke som en ren salgskanal, noe folk ofte er flinke til å sile ut. Og noen stikker nok innom for å kjøpe bentobokser også. (Jeg prøvde forrsten squash muffinsoppskriften, og de ble kjempegode!)
Selv om man kanskje tenker at 2500 medlemmer på Facebook ikke er allverden, så er det likevel en fantastisk direkte samtalekanal til mange av butikkens kunder. Forskere fra Harvard satt opp Facebooksiden til en kafé for å finne ut hvordan kundene reagerte. De fant at selv om bare 2,1% av alle kunder på mailinglisten til kaféen meldte seg på Facebooksiden, så ble de mye mer aktive (og spandable) kunder etter å ha blitt fans på Facebook. Altså er dette kanskje nisjemarkedsføring, men til en svært aktiv og viktig kundegruppe.
Kan noen av strategiene som Alveslottet bruke passe for din organisasjon, din bedrift eller ditt tema?
