Skriv en kommentar med URLen til bloggen din, så skal jeg legge den til listen. Jeg har allerede fått noen inn:
Kategorier
Forelesning 3: DELTA
I alle sosiale nettsamfunn man har studert er det tydelig at det store flertallet aldri bidrar: de «lurker» bare. Jakob Nielsen er en som har beskrevet dette i det han kaller 90-9-1 regelen (lenken fører til en kort artikkel som er nyttig å lese). 90% bidrar aldri. 9% bidrar i blant. 1% bidrar mye, og den ene prosenten er ansvarlig for 90% av alle postene. Det kommer jo litt an på hvor krevende det er å delta, men dette forklarer hvorfor mange gjerne klikker på «liker» på Facebooksider men aldri gjør noe mer.
Måter å delta – si an videre,
Hvordan gjør det lett for folk å delta? Amnesty har alltid jobbet med å få folk til å skrive brev, og bruker denne kunnskapen i sosiale medier – i fjor skrev de f.eks. en liste med 12 ting man kan gjøre på aksjonsdagen for ytringsfrihet. Listen er veldig konkret og spenner fra det svært enkle til det langt mer krevende.
En grunn til at folk bidrar til felles prosjekter er at det gagner dem selv. F.eks. er det nyttig for meg å tagge et bilde jeg laster opp til Flickr slik at jeg selv kan finne det igjen seinere. Men det gjør også bildet mer nyttig for andre – og det å ha mange taggede bilder er nyttig for Flickr. Det er lav terskel for å klikke på stjerner for å vise om jeg liker et produkt eller ikke. Endel former for deltagelse er automatiske – når jeg kjøper en bok på Amazon så blir preferansene mine brukt til å anbefale bøker for andre. Det er lettvint å slenge inn et svar på et spørsmål om hvor i verden jeg helst vil dra (se f.eks. Facebooksiden til Expedia) heller enn å skrive en lang anbefaling av et hotell – skjønt mange gjør også det.
- Hva gjør at folk ønsker å delta?
- Summing: Hvilke kampanjer eller typer i sosiale medier har du lagt merke til og deltatt i? Hva var det som gjorde at du faktisk deltok, diskuterte, bidro eller spredte budskapet videre?
- I plenum: Vi diskuterer noen eksempler på strategier som har fungert. Noterer på tavlen.
- Ser på noen eksempler som nevnes for å analysere hvor godt de inviterer til deltagelse, og hva de gjør.
I andre time er vi så heldige at vi får en gjest: Linn Sovig forteller om Friele kaffes erfaringer med bruk av Facebook (ca 10:15-10:45)
Vi skal så se på sosiale medier i offentlig sektor, som lovet.
Om det blir tid, kan det hende vi diskuterer dette: Dugnad eller kommersiell utnytting? Det høres flott ut at folket bidrar med innholdet og at markedsføring i sosiale medier er «gratis», men hva betyr det egentlig? Vi tar utgangspunkt i Marika Lüders innledning til diskusjon. Wikipedia er et eksempel på et brukerskapt verk, men det at alle kan bidra betyr ikke nødvendigvis at det blir egalitært eller demokratisk – hva bestemmer hvem som skriver Wikipedia?
Tilslutt: veien framover.
- Jeg legger ut en post og ber alle legge inn lenker til bloggene sine så vi kan lage en bloggliste.
- Vi fortsetter å jobbe sammen de neste ukene. Jeg gir tilbakemeldinger og håper dere også leser og kommenterer på hverandres blogger. Jeg kommer hovedsaklig til å se på bloggene deres på mandager og fredager når jeg er på jobb (Jeg jobber bare ca 40% dette semesteret.)
Kategorier
Øving 3 – DELTA
Gruppearbeid: Dere jobber for Røde Kors / Arbeiderpartiet / Det Akademiske Kvarter / Digital kultur på UiB / Bergen Student-TV / Kaffebaren til SiB. Dere skal lage en strategi for deres organisasjon/bedrift og ønsker å mobilisere flest mulig [med mål om å oppnå mer pengegaver og faste støttemedlemmer / velgere og aktive medlemmer / brukere og aktive frivillige / studenter og kjennskap til faget / seere og studenter som vil være med å lage TV / kunder]. Kom opp med fem forskjellige strategier for å oppnå blest, hvor hovedpoenget er å få flest mulig folk til å lese/se budskapet deres, spre det videre og handle.
Husk å tenke på følgende:
- Hva vil dere oppnå?
- Hvem er målgruppen?
- Hva vil dere gjøre for å oppnå målet?
- Hvordan vil dere kunne vurdere strategien? Hva må til for at dere skal kunne si at dette var en suksess? (Suksesskriterier)
I plenum: Presenter idéene. Diskuter hvilke som vil fungere best. Er det noen idéer som fungerer bedre til å spre informasjon enn til å få til handling?
Hjemme: Skriv en bloggpost om idéene deres, og/eller om diskusjonen.
Her er lenker til forklaringer på hvordan du skal sette opp en Facebookside (altså ikke en profil, men en side («page») for en organisasjon, bedrift el.l.)
- Følg denne lenken for å begynne å lage siden. Du må være innlogget i Facebook som deg selv for å bruke siden.
- Skal du velge en profil, side eller en gruppe? Enkel og grei forklaring på forskjellen med lenker til hvor du begynner å lage dem. Fra NRKbeta.
- Her er en liste med forskjellige måter å oppdatere siden på – f.eks. kan du tagge siden fra din personlige profil.
Kategorier
Sosiale medier i offentlig sektor
Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) lanserte i forrige uke en «veileder for offentlig forvaltning i bruk av sosiale medier», og anbefaler klart at offentlig forvaltning bør bruke sosiale medier. Hadde jeg sett dette tidligere ville det definitivt vært en del av pensum på DIKULT110, og jeg anbefaler uansett at dere leser det.
De skriver:
Mange offentlige virksomheter bruker i dag sosiale medier som formidlingskanal og til å nå ut til nye målgrupper. Med denne veilederen ønsker Difi å vise at sosiale medier også kan brukes til å etablere nye samarbeidsformer, gi mer dialog og en åpnere forvaltning. Samtidig har offentlige virksomheter spesielle utfordringer som stiller krav til hvordan vi bruker sosiale medier, f.eks. når det gjelder arkivloven og journalføringsrutiner, saksbehandling og personvernhensyn, og informasjonssikkerhet.
Veilederen har mye nyttig stoff – og de ber om tilbakemeldinger innen 23. september, så det vi ser nå er en testversjon som antageligvis vil forbedres. Min første tilbakemelding er at sidene er vanskelig å lese i Safari, men det fikser de nok. De ti rådene man bør følge før man kaster seg ut er gode. Jeg har særlig sans for at de anbefaler at man begynner med å prøve det ut forsiktig. Det går an å prøve intern bruk av sosiale medier eller å kalle et område en «beta» for å signalisere at man tester, utprøver. Det tar tid å lære seg hvordan det fungerer og å finne ut hva som er gode bruksmåter for nettopp ditt område.
Et annet viktig poeng er at sosiale medier ikke bare kan/bør nyttes til å spre budskap – altså til tradisjonell formidling. Det er antagelig viktigere for offentlige etater å bruke sosiale medier til å tilrettelegge for at staten bedre kan lytte til innbyggerne – eller gi økt borgermakt, som veilederen kaller det. Et flott eksemple er gatami.no fra Tromsø kommune. Her kan innbyggere enkelt legge inn meldinger om ting som bør rettes opp i byen. Du kan se andres innrapporterte saker, og se kommunens svar, og dermed vet du at ting er i ferd med å ordnes. Glimrende.
Ingeborg Volan har en fin bloggpost der hun skriver at hun gjerne skulle sett nettopp lyttesiden av sosiale medier sterkere vektlagt i veilederen. F.eks. kan man tenke seg at utredninger og høringer i større grad tok i bruk sosiale medier, både når diskusjoner allerede pågår der og ved å tilrettelegge for diskusjoner i større grad.
Er du interessert i sosiale medier og det offentlige er du kanskje også interessert i Delte meninger, en antologi redigert av Heide Grande Røys, daværende fornyingsminister, i 2009. Den handler om «korleis den sosiale delingskulturen på nettet kan påvirke demokratiet vårt», og hele boken kan leses på nettet.
Kategorier
Forelesning 2: FORTELL
I denne forelesningen snakker vi om hvordan man skal skrive for sosiale medier, og om retningslinjer som kan være aktuelle for bedrifter og organisasjoner. Vi snakker også endel om fallgruber og om personvern – men også om det positive ved å dele av seg selv, for sosiale medier fungerer bra som personlige og subjektive samtaler.
1. Politikeres bruk av sosiale medier
Vi begynner med å se på hvordan politikere fra Hordaland fremstår i sosiale medier, og når vi først er i gang, ser vi på Jens Stoltenberg også. Jeg tipper dere har en del kommentarer til dette også, så vi bruker nok første timen og kanskje litt til på dette.
2. Hva vil du avsløre om deg selv? Hva bør du avsløre?
Personvern: Foucaults panopticon (overvåkning som disiplinerende), Storebror ser deg – dette har snudd til sousveillance (vi overvåker autoritetene – og hverandre?), Vetlebror ser deg, og overvåkning med mål om kommersiell gevinst («When Mark Zuckerberg says the era of privacy is over, he is not describing a cultural change that has come about because of the web; he’s simply articulating his business plan.«).
Det er viktig å tenke på personvern: hva vil du avsløre om deg selv? Hva avslører du om dine venner og familie?
Oppgave: søk på deg selv på Google. Hvordan ser du ut for en som kun møter deg på nettet? Logg ut av Facebook og se hva du finner om deg selv.
Det er imidlertid også viktig å tenke etikk og redelighet: hva bør du avsløre om deg selv? Hvem skriver du egentlig på vegne av? Har du skjulte interesserer?
Her har jeg skissert tre etiske spørsmål enhver blogger bør tenke gjennom.
I Norge er det foreløpig ingen spesifikke regler for skjult markedsføring i blogger og sosiale medier, men jeg regner med at det kommer snart. I USA kom Federal Trade Commission nylig med retningslinjer for bloggere som bl.a. sier at om du anbefaler en vare så må du si fra om du har fått den gratis eller har fått betalt for å skrive positivt om varen. Womma har en samleside med informasjon om FTC sine retningslinjer. F.eks. kan FTC kreve at firmaer som gir gratis vareprøver til bloggere eksplisitt krever at bloggerne forteller leserne at varene var gaver, dersom de skriver om dem (som i denne saken om Ann Taylor’s Loft). Er det f.eks. OK at Voe skriver så entusiastisk om OnePiecen som hun har fått gratis uten at det er klart for oss som leser at hun ikke har kjøpt den sjøl.
3. Hva med retningslinjer for organisasjoner og bedrifter som beveger seg ut i sosiale medier?
Her kommer jeg til å bruke en del av et foredrag jeg har lagt ut på Slideshare tidligere, fra slide 20 og utover.
Sosiale medier: ressurs og mulighet?
View more webinars from Jill Walker Rettberg.
Dersom det er tid vil jeg også gjerne fortelle om «Drittungesaken«, som er et eksempel på hvor lett ting kan gå over stokk og stein om man glemmer at sosiale medier som Twitter er fullstendig offentlige.
Pensum:
- Blogging, kap 5 («Blogging Brands»)
- Vederhus, Øyvind. Retningslinjer for NetCom i sosiale medier. Februar 2009. (Sjekk for oppdatert utgave)
Les gjerne også:
- Boudreaux, Chris. Online Database of Social Media Policies . http://socialmediagovernance.com/policies.php
- Cory Doctorow: Little Brother (roman) – norsk utgave Vetlebror ser deg, Samlaget 2009. (Både norsk og engelsk versjon kan lastes ned fritt eller kjøpes på papir som en vanlig bok).
- Datatilsynet om personvern i sosiale medier
- Du bestemmer! Kampanje om personvern rettet mot ungdom.
Kategorier
Øving 2: FORTELL
I dag skal dere sette opp deres egen blogg. Bruk WordPress.com (eller bruk et annet system dersom du foretrekker det. Tilpass utseende og finn ut av hvordan det virker. Hent fram teksten du skrev i øvingstimen på mandag og publiser den som din første bloggpost. Finn et bilde som passer til, enten et fotografi som gjerne kan fungere metaforisk for det posten handler om (men OBS! husk å bruk bilder lovlig!) eller et skjermbilde fra et av nettstedene du skriver om. Last opp og publiser bildet.
Tilpass bloggen din. Velg en mal som passer, legg til widgets og plugins osv.
Bloggen skal være en del av mappen du leverer til vurdering, og danner grunnlag for karakteren din.
Thomas Moen har satt sammen en flott presentasjon med flere gode eksempler fra sosiale medier i Norge det siste året eller så. Kikk særlig på «drittunge»-saken, som begynner på slide nr 84 – her ser du hvordan en slengbemerkning fra en ansatt hos Warner gikk fra Twitter via blogger til å bli en av dagens største nyhetssaker neste morgen. Om du foretrekker å lese i fulle setninger i stedet for å se skjermbilder av tweets osv, har jeg et sammendrag her, og det fins mange andre også.
Hvor går grensen i sosiale medier?
View more presentations from Thomas Moen.
Å se på polikernes websider gir masse lærdom i hva som fungerer bra og hva man godt kan passe seg for. Jeg fikk en flott anledning til å gå gjennom hordalandspolitikernes framstøt i sosiale medier for noen uker siden da Fredrik Mandal, en BT-journalist, sendte meg en liste over alle deres blogger, Twitter-kontoer og Facebookvegger og spurte hva jeg syns. Han spurte noen andre også, og artikkelen sto på trykk i BT i går. Men det er jo selvfølgelig mye mer å si om politikernes bruk av sosiale medier enn det lille det var plass til i avisen. Her er en liten gjennomgang.
Filip Rygg er aktiv i flere kanaler og er tydelig bevisst på å være tilstede i det offentlige rom samtidig som han skjermer privatlivet og familien. Men konen har åpen Facebook med masse privat, antagelig uten å mene det. (Minner om konen til spionsjefen som la ut feriebilder og pjatt om venner og hvor folk var helt åpent – skjønt hvor farlig er det egentlig?) Det er også interessant å se hvordan Rygg svarer på kritiske kommentarer som postes til veggen hans. Hvordan takler man sånt på best mulig måte?
Audun Lysbakken er fullstendig proff, og har veldig ryddige forhold, med bra design på bloggen og velintegrerte tweets osv. Han er nøye på å holde seg fullstendig til sak – se f.eks. posten han skrev da han nylig ble far. Erna Solberg er også dyktig. Hun bloggersaklig og relativt ofte. Hun har en Facebook side, ikke en profil – altså en profesjonell side som hun holder adskilt fra en evt privat Facebookside (som jeg ikke aner om hun har, den er i så fall godt skjult).
Andre har et mer eller mindre ugjennomtenkt forhold til sosiale medier. Harald Victor Hove, som er byråd for kultur,kirke,idrett og eierskap, hadde inntil nylig en helt åpen Facebookside som opplagt ikke var tenkt som offentlig. Han er på Twitter og, og her er det ingenting pinlig, men heller ingenting særlig smart.
Hilde Magnusson Lydvo, som er stortingsrepresentant for Ap fra Hordaland, har et festbilde som profilbilde på Facebook. Det er ikke akkurat noe å lage skandale for, men er det en lur måte å fremstå på for en politiker? (Det kan vi jo diskutere: kanskje vi i dagens reality-kultur foretrekker en politiker som er litt livat og tydeligvis nyter storslåtte selskap – kanskje lysekronene på bildet henger på slottet?)
Karin Woldseth (FrP) er også stortingsrepresentant, og bruker sosiale medier ivrig, og er vel den av hordalandspolitikerne som bruker det mest privat. Hun har en blogg om politikk som hun har kalt Fra dag til dag på Stortinget, hvor hun er helt saklig og holder seg til politikk. Men hun lenker også til «Karin helt privat«, hvor hun skriver om planlegging av datterens bryllup som skal holdes til neste år og om håndarbeid. Dette reiser andre spørsmål – det er ikke akkurat proff og glatt kommunikasjonsbyrå-anbefalt branding, men politikere har vel også rett til å være privatpersoner – og det å blogge om bryllupsforberedelser og strikking er faktisk en viktig del av manges hverdag i dag. I tillegg viser de bevisst åpne privatsidene at politikeren også er et helt menneske.
Gina Barstad (SV) er 23 år og fastmøtende vara på Stortinget. Hun var tydeligvis svært tilstede i sosiale medier i vår, men har forsvunnet fra april. Hun hadde en Facebook gruppe styrt av andre for å få henne inn på Tinget – en litt annen vri.
Det er også verdt å se på Jens Stoltenbergs bruk av sosiale medier.
Til diskusjon:
- Følger du med på noen politikere i sosiale medier?
- Det har et enormt demokratisk potensiale at du eller jeg kan spørre statsministeren eller Byrådet for barnehage og skole et spørsmål i offentlighet og få svar. Er dette bare mulig fordi Norge er et lite land? Fordi vi er helt i startfasen av sosiale medier?
- Skaper sosiale medier et økt fokus på person i stedet for sak og parti?
Skriv gjerne en bloggpost om noe innenfor dette temaet – husk at du trenger minst ti poster til mappen din.
Kategorier
Forelesning 1: LYTT
Etter denne forelesningen vet du hva sosiale medier er og hvor de kommer fra. Du skal også få et overblikk over tekniske hjelpemider for å lese sosiale medier, som RSS, lenker og aggregatorer (dette blir det mer om i øvingen i ettermiddag). Så skal vi diskutere hvordan sosiale medier fungerer som tekster, og hva som kjennetegner gode bidrag til sosiale medier.
Det blir også gitt praktisk informasjon om
- Pensum og beregnet tidsbruk
- Vurderingsmappen
- Adgang til øvingsrommene (se Mi Side for en hemmelig lenke til et skjema hvor du må legge inn kortnummeret ditt)
- Inndeling i øvingsgrupper
I det følgende finner du stikkord fra forelesningen og lenker til en del av det som ble diskutert.
Hva er sosiale medier? (Summing, fulgt av rask diskusjon i plenum).
- Wikipedia er et sosialt medium. Det norske oppslaget for «sosiale medier» viser både problemet og det fantastiske med Wikipedia. (Har du redigert Wikipedia? Vet du hvordan det gjøres?)
- Sosiale medier er et begrep i endring, og det fins mange definisjoner, noen motstridende. I praksis betyr medier hvor folk flest skaper det meste av innholdet, i motsetning til massemedier.
- Les i Blogging kapittel 2 om overgangen fra massemedier (en-til-mange kommunikasjon) til sosiale medier (mange-til-mange kommunikasjon). Merk: begrepet sosiale medier eksisterte ikke da jeg skrev denne boken – og den er fullført tidlig i 2008.
Nøkkeltall om sosiale medier. Dette er fra TNS Gallup sine undersøkelser i mars 2010.
Hvor mange av dere er på sosiale medier? Hvor ofte er dere innom Facebook og andre nettsteder? Hvor mange blogger? Leser blogger?
- Tidligere sosiale medier (Usenet (arkivert fra 1981), BBSer, chat, MUDs/MOOs – og analoge sosiale medier som telefon, dagbøker og brev). Marika Lüders begrep personlige medier.
- Overgangen fra enveis kommunikasjon i massemedier til mange-til-mange kommunikasjon i sosiale medier. Dialog vs disseminasjon.
- Hvordan lese sosiale medier – RSS, lenker, aggregatorer. Demonstrasjon av Google Reader. Summing og diskusjon: Hvordan håndterer dere sosiale medier?
- Forskjellige typer sosiale nettsteder. Friendster var et av de første. MySpace. Dating nettsteder var også tidlig ute. Nå: Facebook. Blogging. Twitter (bruk gjerne tvitre.no for å finne fram). Mer spesialiserte: LinkedIn, Gowalla, Ravelry. Gamle og gode, som Underskog.
Stil og struktur
- Sosiale medier som episodiske, kumulative fortellinger. Hvordan er en god bloggpost eller statusmelding bygget opp? Kan se på enkeltposter, men det er også viktig å tenke på hvordan det bygger seg opp over tid. Les min korte definisjon av weblog for Routledge Encyclopedia of Narrative Theory.
-
- Hvordan ser en god enkeltpost ut? Eks. en som denne fra Kottke.org. Eller en fra Dooce.com, eller NRKbeta? Andre forslag?
- Hvordan en blogg bestående av mange adskilte bloggposter kan bygge seg opp til å bli en fortelling når man leser mer og mer: Valen-Utvik (en mammablogger/interiørblogger som ble konsulent i blogging – se oppsummerende bloggpost her) Se også Brazen Careerist, som er en veldig annen type blogg, men som også drar deg med ved å tipse om andre poster du kanskje vil like. Bare google-resultatet gir en idé om hvordan denne historien er.
- The Date Project: Prosjektblogger og en dramaturgisk kurve. Sykdomsblogger er en type blogg hvor det narrative blir viktig over tid. Mange andre narrative premisser er mulige, som i disse bloggene:
- How to Learn Swedish in 1000 Difficult Lessons
- Belle de Jour
- A Little Pregnant
Her ser du en oversikt over en typisk narrativ oppbygging, laget for australske high school elever. (Du finner flere detaljer på websidene deres – og lignende oversikter i mange versjoner og verk). Denne oppbyggingen kan man også se i mange blogger og for den saks skyld, i reklamekampanjer. Vi anvender den på en blogg. Kommer du på en måte å bruke en slik narrativ oppbygging når du skal lage din strategi til mappen?
Men en blogg bygger vanligvis ikke opp mot en ende slik som fortellinger gjør det (skjønt markedskampanjer kan gjøre det – en konkurranse gjør f.eks. det.)
(Kanskje du ikke liker det narrative som modell? Her er en som mener at spill er en bedre modell, og at vi f.eks. lokkes til å gjøre ting om vi har sjansen til å level up eller ser en progress bar som må dyttes lenger og lenger mot høyre jo mer vi fyller ut profilen vår eller hva det nå er vi prøver på. Kanskje det er like effektivt?)
Forelesningen avsluttes med at vi deler gruppen inn i to som skal til hver sin øvingsgruppe.